If you and your girlfriend want to leave the Philippines, you must have an exit permission

I just happened to notice this while I was browsing the site of the Philippine Immigration Office:

If you have stayed in this country for 180 days or more, you must contact the Immigration office and ask for an exit permit, Yes! Really! They are not only making it a problem for good, law abiding filipinos to exit this country. They seem to believe that they own you as well. Now, if you did behave during your stay, it is not a big problem, unless you do not KNOW about it. You already got your tickets, going back to Europe or the USA, right? But in the airport, you will NOT be allowed to leave. SHIT! What happened? It is more fun in the Philippines, that is what happened.

And if you think that your filipina girlfriend will be allowed to leave the Philippines, going to Thailand, Indonesia or whatever visa free zone, think again.  The Filipino government believe from the deepest of their hearts that they OWN every filipino/filipina. So they will detain them in the airport, after you have paid all taxes, return flights, hotel reservations etc. Because according to THEM, you are a fucking criminal, a human trafficker. It will cost you a bribe of 28000 pesos in the pocket of the immigration police to convince them otherwise.

Do you read this, mr Duterte? Shoot those fucking bastards in the Immigration. I am so angry with them, loosing so much money. They attack me, pretend that I am a part of human trafficking! That is SOO rude, But hey: they have Uniform. They are the Police, The big brother. So if you are NOT prepared to give them the bribe of 28000 pesos, prepare to leave you darling at the airport and go alone to Singapore, Thailand, or wherever was your intended joint travel.

Burn in HELL, you fucking bastards.

Off road driving in the Philippines: wow!

Today, as many times before, I went on an off-road - or should we say - a motorcross adventure? I really love this place, there are so many options if you enjoy some challenges, experiencing the most lovely sights and off road experiences in your life. Before, I did a lot of off road or let us say: very challenging paths in Cebu Island, with my Honda TMX 155.

These days I do some lovely explorations with my Yamaha YTX125 in Mindanao.

 I just changed my tires to an off-road style, and also the front sprocket downsized from 14T to 13T, and rear sprocket up from 45T to 52T, so my bike has now a better grip and a better pull.

And yes: I have now a sidecar for my YTX. I take it off when I don't need it though, as the roads here are basically too tough for a tricycle.

Unfortunately, I did not bring my camera with me on my last excursion up the valleys here, as it was not planned. I drove with my GF up into the valleys and mountains of the real province, where you have to cross many rivers and climb many steep and dangerous paths. The reward is so lovely: A fantastic thrilling drive, and a lot of wonderful nature and views.

Young boys, young men and also old men and even som women carry their burdens on their head or on their backs for many kilometers.

Most people who live in that place, walk by foot, carrying heavy loads for many kilometers on their back. Some are blessed with a motorbike, and it will always be a street bike, as the real off road bikes are so expensive that only the rich people (I am not in that category) can  afford to drive a Yamaha XTZ 125 or similar.

However, I dream of one day being able to drive in these mountain paths with a decent off road motorbike, like a Honda XR150.

A typical bike used in this area: A Honda copy, called Rusi, made in China. They will fit it with an off road style front fender, and also the tires will be off road style.

If you are coming here to the Philippines for a holiday or just a couple of months, it can be challenging to find a rental motorbike. However, I read about some Russians who rent out KTM bikes in Puerta Princesa, Palawan.

In Cebu City I found a company that rents out motorbikes, but you must pay a deposit that seems to be larger than the actual value of the bike!

In Angeles City, where I have never been, by the way, I read that it is available some nice rental bikes for decent prices.

You should definately try to find a nice off-on road bike, like:

Honda XR150 with a cash price tag of just under 90 000 pesos




Or if you can afford it, the larger Honda CRF250L, cash price is  ₱232,900
 

Yamaha XTZ125 is a sexy bike with a price tag of around 83 000 peso.
 

Kawasaki KLR 150, 115 000 pesos

Bali - billigst og best!

Jeg må fra hele mitt hjerte anbefale (befale!!!) folk å reise til Bali (Indonesia) for å finne et jordisk Paradis.
Jeg har bodd i lengre perioder på Bali, og har således en grei kompetanse på dette. Om du søker det tropiske, originale Indonesia, eller party-område nr. 1, så følg med her!

Kuta, Bali: Fantastisk billlig! Bare reis ned, be taxi sjåføren om å ta deg til Matahari Bungalow eller Bendesa Accomodation om du ønsker billig luksus i beste party-området! Sørg for å få med deg Bounty Discoteque og dra på stranden! Etter  noen dager i Kuta, reis nord til Singaraja (den gamle hovedstaden på Bali, nord) og nærmere bestemt Lovina! Det finnes en rekke rolige (i motsetning til Kuta!) feriesteder i Lovina området. 

 

Posted 6th May 2012

Å flykte fra Norge og Europa

 Millioner av mennesker ofrer alt for å komme til den såkalte vestlige verden: Europa og USA, samt Australia. Hva søker de her? De vil som regel bli nedgradert pga sin bakgrunn, rase, hudfarge, nasjonalitet. Men de har en drøm om frihet! Om selvstyre, om selvberging, om å kunne forsørge en fattig familie der hjemme. Mange av dem blir nok skuffet, ja, majoriteten av dem, skulle jeg tro.

På samme måte er det nå et voksende antall mennesker i nettopp den "Vestlige" verden som ønsker seg bort herfra. Vi vil gjerne dra dit "pepperen gror".

Vi i Norge er lei av et djevelsk klima, et djevelsk skattetrykk og et djevelsk press mot friheten.
Mange ganger har jeg sagt til mine venner at jeg skulle ønske jeg kunne ha vokst opp uavbrutt i Kamerun, mitt fødeland. Under enkle kår, kanskje i en jordhytte. Men ihvertfall hadde jeg kunne fått beholde det som betyr mest for en mann: Kone og barn. Integritet. Muligheten til å vise at man er en mann, ved å bruke sine muskler og sin kreativitet. Nyte respekt i nabolaget fordi man er gudfryktig og en ærlig, hardt arbeidende person.
I Norge blir sånne som meg fengslet og forfulgt, ribbet og robbet av en feminist-stat som bare venter på at vi skal ta livet av oss...

Jeg setter tingene i et personlig perspektiv her, men uansett: Det finnes MANGE mennesker, spesielt MENN! som ikke trives i dette djevelske kontrollsamfunnet.

Vi ønsker frihet. Vi ønsker selvråderett. Vi ønsker å bli behandlet som frie, voksne individer som kan kjøre vårt eget løp og gjøre hva vi mener er best for oss selv og vår familie.
Vi ønsker å beholde frukten av vårt arbeide uten å bli robbet av NAV og Statens innkrevingssentral samt det generelt ekstremt høye skattetrykket.
Noen ønsker å brenne sitt eget brennevin uten å bli forfulgt for det.
Noen ønsker å røyke sin tobakk eller sin Ganja uten å bli forfulgt for det.
Noen ønsker å kose seg med kvinner uten å bli forfulgt for det.
Dette er MANNFOLKPRAT!

Disse stakkarne som kommer hit til vårt land og tror at de har funnet lykken, vil snart bli så deppa at de må ty til Khat, Ganja eller ekstrem islamisme med løfte om 72 jomfruer, for så å (foreløpig) søke sitt Valhall i Syria. Snart søker de sin frelse i å sprenge sine svinefrie legemer i luften i Norge!

Verden er Paradis, verden er Helvete.

De fleste søker et Paradis her på jorden. Gud skapte faktisk denne jorden for oss mennesker. Han lagde den for OSS! Djevelen forsøker å skape et helvete her, men om man er kløktig, modig og kreativ finnes det absolutt muligheter for å finne et Paradis.

Bali er ett av dem.
Thailand et annet.

Filippinene, Malaysia, Kambodsja etc, listen er lang og interessant.

Mange land i Sør-Amerika, ja til og med et par nasjoner i Afrika, vil kunne være steder der man i framtiden vil kunne nyte langt mere frihet enn i vårt råtne samfunn. 

 

Norge er ikke korrupt slik man finner det i de land som nettopp ble nevnt. Økonomisk korrupsjon og utpressing til egen vinning er svært sjeldent blant politi og politikere i vår del av verden. Men samtidig finnes det en maktkåthet og galskap som ødelegger individets frihet fullstendig.
 

Man prater om demokrati. Jeg vil si: demonkrati....
 

Har du muligheten til å flykte fra dette potensielt farlige systemet, så gjør det mens du kan. Vri din hjerne og bruk din kreativitet!
Det er bedre å være en levende hund enn en død løve, skrev kong Salomo i Ordspråkene.
Ofre ikke ditt liv og din tid for et såkalt "fedreland". Ofre deg for din egen lykke. For din families lykke.
Flykt mens du ennå kan....
(P.S. Dette innlegget ble skrevet under alkoholpåvirkning. Alkoholen ble dog kjøpt på Tax Free på Gardermoen, så jeg har ikke sponset norske myndigheter nevneverdig i denne rusen...)

Posted 5th July 2014

Corrupted immigration officers in Philippine Airports

  There are many corrupt countries in this world, and to a certain level I guess most countries have corrupted police and officials, but at very different levels.

In this post I will discuss a problem that is typical for the Philippines.

It happens time and time again, EVERY day, that dozens of filipinos wanting to travel abroad, are being withheld by the immigration police, according to some internet discussion sites.
Even though all their papers are in order, and they do fulfill all requirements for the destination they are planning to go to, here may the NIGHTMARE start!

I have experienced this personally twice within a year, as I am married to a Filipina. Last time it happened, was in June 2014.
She had already been with me to Indonesia back in June/July 2013, and at that time we almost lost our flight from Manila to Jakarta due to this bullshit.
First, we had been waiting and finally paid A LOT! of money to get her papers right (CENOMAR) and then a valid passport. It cost me 2000 usd just to finalize these documents, having to bribe officers who had kept all documents so long that the old ones had already expired.

Now with all documents in place, with a return ticket from Indonesia to Manila, they still did not want us to leave - or her rather. A lot of people, especially women, were in the same situation. Some cried, some screamed.
The female officer in charge called us ahead of the others, as she "realized" that maybe we were serious.
I was asked about my relationship with her. I said she is my fiance. I was asked if I had any photos of the 2 of us together, as I was per se defined as a possible human trafficking agent. First I did not remember about those photos in my camera, but anyway, that is IRRELEVANT!
When I told her that I have in my possession all documents for our marriage, due in 2 days in Jakarta, she let us go.
She excused her and her fellow officers actions by saying that they were trying to protect the filipinas from falling victims to human trafficking. BULLSHIT!
Who are they to treat their citizens like that? To destroy the plans and economy and liberties for their own countrymen? When will they realize that nobody is buying their bullshit?
Every person should be considered innocent until otherwise proven. But in that country, it seems that is is the other way around.

My wife was supposed to fly and meet me in Bangkok last June. I had sent her money, she had tickets to Bangkok, and also back again. She has a copy of our marriage certificate etc.
The tickets were bought from Cebu city, via Manila, to Bangkok, with Cebu Pacific Airlines.
When she arrived in Manila, she was told by the Airlines staff that she was too late for the plane going to Bangkok. She had been kept by the police again.
I had no more funds to buy her another ticket, but luckily she had money to pay for a ticket back to Cebu in the morning, after waiting for many hours in the airport in Manila.
I somehow blamed her for this, as I could not believe what she said. I have personally travelled on several occasions the same route, with Cebu Pacific, and I had no problems.
But when searching for this topic in the Internet, I realized that this is a HUGE problem for a lot of people. Sometimes the officers will ask up to 30 000 pesos in bribes to let u on to the plane, but basically it seems as if they are very happy to destroy people's lives and happiness just to feed their own pumped up ego.

It is a human right to travel! Here we can see the evil of GOVERNMENT itself. They like to play God, and to oppress people in different ways.

Even though the Philippines is a lovely country, this kind of corruption MUST be dealt with QUICKLY!
The reputation of this nation does not need more of such abuses.
IT IS MORE FUN IN THE PHILIPPINES is a slogan they have, and obviously they like their own people to not be able to have fun in other countries. It seems like a giant prison to me.

Some people even suggested that Cebu Pacific Airlines somehow do dirty business with the immigration police, so they can overbook their flights, and be assured that the police officers deny access to a certain number of passengers. I have not seen proof of this practice, but it may seem possible due to the immense amount of passengers being denied boarding and thus freeing a lot of seats on the flights. Even thought they had no overbookings, it is obvious that the airlines may benefit from this practice in different ways.

Here is a part of that discussion:

Cebu Pacific Immigration Scam flight Manila - KL

Nov 11, 2010, 8:45 AM

Today this happened the second time.

My brother in law was denied access to the plane in Manila (Clark ) for his flight Manila –KL by immigration officer in spite of a valid pass port, return ticket and invitation letter stamped and paid for at the Philippine embassy in KL. I don’t believe that coincident any longer.

Of course there is no refund for the ticket.

It seam to be a scam. Cebu Pacific sells cheap ticket and cooperates with the immigration department that they don’t allow people on to their planes.

(http://www.tripadvisor.com/ShowTopic-g298573-i3261-k4046629-Cebu_Pacific_Immigration_Scam_flight_Manila_KL-Manila_Metro_Manila_Luzon.html)

Posted 24th September 2014

The drug scam in Indonesia

 People who travel to Indonesia, Singapore and some other destionations, should be aware that there is DEATH penalty for drug smuggling and possession of illegal drugs.

My self, I have been on several occasions to Indonesia, and was a decent person until then, I had never ever tried any illegal drugs, I barely used alchohol. So I felt quite indifferent about those harsh drug laws.

Then one night I was invited by some Indonesian friend to go to a night club in Bali, where they play a lot of techno music. I have never before or after been to such a club, or a so called house party etc.

I am a certified High School Teacher, and frankly I did not even like the club or the style there - it is not my style. But anyway, I went to the Toilet to take a leak, as might happen occasionally. While I was there, I was approached by a local man who said: Ecstasy! Ecstasy!?
I tried to ignore him, and I said NO NO NO! but he still insisted.
Thank God I was not interested in trying it out, as might have been the case with another person in the same situation.

When I got out from the WC I told my Indonesia friend what happened. He saw the guy, and told me that the man is an agent working for the police, trying to frame people.
Had I said YES, and taken the pill he pushed, I would have been arrested on the spot, and would have been blackmailed to pay up front a lot of cash to avoid prison, or even being sent to jail for years! Me being a man with no such experience of drug use, being put in prison like that?!
CRAZY!

So, be very very careful when you are in holiday over there.
I also heard that some people may have drugs put in their pockets by police agents working under cover, while they enjoy some drinks in a bar, just to frame innocent tourists and blackmailing them.

This seems to happen in several countries in Asia, so be careful and NEVER say yes to drugs, not even grass! It may cost you the rest of your life.
Thailand has similar practices, and they don't care if they destroy your life.

Bali is a Paradise, but unfortunately there are evil snakes in all Paradises on this Earth.

Posted 24th September 2014

Harry-tur til Sandnes

Noen observasjoner fra provinsen...

I dag fant jeg at ut jeg - siden kommunegrensa og bompengeringen likevel var krysset - skulle nedverdige meg til å besøke provinslandsbyen Sandnes i sør. Jeg har jo hørt rykter om at Langgata og sentrumsbutikkene der generelt sliter med omsetningen. Da jeg cruiset i min skjønne grønne VW Passat stasjonsvogn, 1996 modell med katalysator, luftfilter og fersk EU godkjenning gjennom sentrum, desperat på utkikk etter en parkeringsplass der man kan stå i 15 minutter gratis, fant jeg en av hovedgrunnene til at folk skyr stedet som pesten og heller parkerer gratis på Kvadrat og i den langt koseligere storbyen 15 km lenger nord. Over alt i byens sentrum var det parkometre fra forrige millenium eller private oppdaterte moderne pengemaskiner som krever Visakort for at man skal kunne forlate bilen i 10 minutter uten å bli blakket av parkeringsbegyr.

Men, jeg ga meg ikke så lett. Hadde hørt rykter om at det var et par innvandrerbutikker som skaffer min fetter hans sårt tiltrengte eksotiske varer, så jeg stoppet utenfor en Thai-butikk. Parkometeret skrek etter mynt. Jeg hadde kun 1 krone, og den gav meg 4 minutter parkering. Jeg hastet innom thai-butikken og kjøpte noe sopp og noe sterk chili, og hastet raskt ut igjen, siden man ikke solgte det som er mer interessant her, nemlig thai-damer. De er bare der for å friste. Med hånden full av mynter, forsøkte jeg å forlenge parkeringen med kroner. Etter å ha lagt på 6 stk, kom det fram FEIL melding på meteret. Jeg slengte da på en tier. Feilmeldingen var der fortsatt, men nå hadde jeg 57 minutter. Så endte jeg opp i en thai-kinesisk-vietnamesisk restaurant midt i Langgaten. God mat, jeg var eneste kunde. De typiske kafeene som har bord utendørs i kulden, hadde noen røykesugne gjester. Da jeg kom ut av den asiatiske restauranten, ble jeg straks påhoppet av en glisende rumensk sigøyner som skulle ha penger av meg med et stensilert ark i hånden. Men blikket mitt skremte han vekk ganske så umiddelbart...

På vei til bilen stakk jeg innom en annen innvandrersjappe. Kjøpte halal lammelår som jeg til slutt klarte å overtale han i kjøttdisken til å kutte opp for meg i fornuftige biter, selv om han helst så ut til at han hadde lyst til å kutte denne vantro grisen i maskinen sin istedet for lammelåret. Men griser er jo som kjent verken kosher, eller halal, så jeg følte meg rimelig trygg tross alt.

I kassen stod det et par velmodne og veldreide norske kvinns sammen med 2 mafialignende kiser som nok var voldelige russere eller lignende, som koser seg med norske velmodnede kvinnelår. Dem om det...
Jeg har verken thailandske eller norske lår å kose meg med, men et halal-lår kuttet opp i fine biter er da ikke å forakte det heller.

Så var det på tide å avslutte harryturen og dra hjem til provinshovedstaden Stavanger, og varme opp lammelåret.

Posted 18th November 2014

Mitt første besøk i Kina

Landet man kommer til om man graver et dypt nok hull i hagen...
Landet der man spiser hunder, katter, bier og meitemark...
Landet der religøse og opposisjonelle blir forfulgt og drept...
Landet som produserer verdens varer...
Det eneste gjenlevende kommunistregimet i verden der middelklassen kjører Audi og drar på cruise og turer over hele verden - Kina!

Endelig har jeg fått oppleve en liten flik av dette enorme landet med en vanvittig flott, spennende og ikke minst skremmende historie.

Noe av det første jeg fikk oppleve var - som i kommunist-Romania  på tampen av sin kommunist-era - at en del personer overhode ikke skjønner kundebehandling eller hva det vil si å oppføre seg høflig mot kunder.

Men samtidig så var mitt vertskap helt fantastiske! De gav meg av sin tid og sine penger. Jeg fikk aldri lov til å betale regningen på restauranter!
En del varer er utrolig billige, noe som tiltrekker seg diverse personer fra hele verden som handler billig juggel og annet tvilsomt materiale for å tjene raske penger.

Ingen, og jeg mener da INGEN! snakket engelsk verken på hotellet, i drosjene eller i butikkene. Ikke Yes eller No engang.

Jeg fikk heller ikke tilgang til facebook, google eller denne bloggen. Full sensur og hjernevask vil nok mange si.

Men folk flest ser ut til å ha det greit. De smiler, og har mat, klær og en jobb...

Selv om Mao gjorde mye grusomt, preger hans bilde både pengesedler og bil-dashbord.

Formann Mao på dashbordet i en flott Audi. Men katolikker har Maria på dashbordet, og buddhister og hinduer sine guder på dashbord-alteret, har en del kinesere tydeligvis stor respekt for Mao.

Hva hadde dette landet vært uten en revolusjon?

Jeg håper å tilbringe langt mer tid i framtiden i dette fantastiske landet som er en hybrid av kommunisme, kapitalisme og god gammeldags asiatisk kultur.

Undertegnede ved Pearl River i Guangzhou, Kina

Posted 1st September 2015

Hong Kong og Disneyland

Jeg ville dra med min unge filippinske kone fra Cebu, Filippinene, med direkte-fly til Hong Kong, for så å reise videre til Thailand.
Klok av skade holder vi oss langt borte fra flyplassen i Manila, der politiet er så korrupte at det elsker å nekte folk å forlate landet. Om man gir dem 28 000 pesos i lommen, er alt greit, men hvem har vel råd til sånt tøys?
Så å reise fra Cebu, der kona kommer fra og har kontakter innenfor politiet, er vesentlig enklere. Cebu Pacific Air har direkte fly til blant annet Hong Kong.
Så da ville selvsagt kona oppfylle sin drøm om å dra til Disneyland i Hong Kong.
Jeg var så dum at jeg søkte etter hoteller i nærheten av Disneyland på booking.com da jeg ikke hadde peiling på geografien i Hong Kong. Vi endte opp i et mareritt med å finne hotellet vårt, som skulle ligge 7 km fra Disneyland.
Så vårt valg, pga lav pris, var et sted kalt Mui Wo, og "hotellet" heter Silverview Resort. Navnet burde vært endret til Rusty Last Resort eller noe slikt.

Ut fra bildene på nettet så stusset jeg selvsagt over at det så landlig ut der hotellet lå. Man forventer jo at Hong Kong er overbefolket og kun består av skyskrapere etc.
Vel, da vi ankom flyplassen, som inntil nå har vært min eneste tidligere kontakt med Hong Kong, spurte jeg damen i info-skranken hvordan vi skulle ta oss til vårt hotell. Hun anbefalte å ta en buss først til en stasjon, og så en annen buss eller taxi.
Vi slepte med oss vår tunge bagasje, entret bussen, og sjåføren forlangte 7 hong kong dollar per person. Men: ikke noen veksling der i gården. Vi måtte betale nøyaktig 7 dollar, men jeg hadde kun store sedler. Etter noe om og men fikk vi reise gratis.
Da vi ankom sentral-stasjonen Tung Chung, var vi rimelig trøtte og svette, selv om det var en kort tur fra flyplassen. Så vi fikk øye på en drosje - en rød drosje. Dette var vår store tabbe, å sette oss inn i den drosjen. Sjåføren var en eldre herremann med noen tendenser til Parkinsons, og bilen var heller ikke av nyere dato - en gammel Toyota Crown med digert bagasjerom og 6 seter.
Vel inne i taxien skulle vi forklare vår destinasjon. Sjåføren kunne knapt et ord engelsk, men sa at han ikke kunne kjøre oss dit. Men så ringte han opp til sentralen, og jeg fikk stavet vår destinasjon til damen i telefonen, og så kjørte vi avgårde. Over flotte bruer, og inn i storbyen. Etter en lang tur stoppet sjåføren og sa at her er deres hotell. Jeg nektet og forsøkte å fortelle han at mitt hotell lå i landlige omgivelser, men han insisterte på at SIVA var vårt hotell. Staben kom til for å bære vår bagasje, men jeg sa til dem at dette ikke er mitt hotell. Den kjekke hotell-ansatte fikk se min reservasjon, og sa at vi var på helt feil plass, ja på feil ØY.
Sjåføren visste selvsagt alt dette, men lot som om han ikke skjønte noen ting. Vi fikk beskjed om å komme oss ned til Hong Kong central, og ta en båt fra pir 6. Sjåføren lot taksameteret rulle og gå, og kjørte oss til kaien. Prisen var kommet opp i ca 500 norske kroner.
Vi kom oss til Mui Wo etter en drøy halvtimes båttur.

Mui Wo ferjekai

Vel ankommet Mui Wo fergekai, fant vi ingen drosjer. Det var knapt en bil å se, men ifølge beskrivelsen på nettet, skulle "hotellet" vårt ligge kun 5 minutters gange fra kaien. Vi spurte oss fram, og slepte tunge kofferter rundt i en evighet. Så traff vi en snill thailandsk dame som ville geleide oss til stedet. Hun tok oss med til Silver Mine Beach Hotel, men det var selvsagt ikke vårt sted. Så insisterte hun på at vi skulle gå ennå lenger innover langs stranden, men etter noen hundre meter sa jeg "Stopp! Vårt hotell ligger langs en kanal, ikke ved stranden". Dette hadde jeg forsøkt å fortelle henne, fånyttes.                                                                                                                        

Kanal møter havet i Miu Wo, Lantau Island, Hong Kong

Dette var dessverre ikke vårt hotell...

Strandhogg i Hong Kong, Lantau Island

Til slutt fant vi overnattings-stedet vårt, langs kanalen. 

Dette var vårt kryp-inn: Silverview resort.

Ja, det var stygt, nedslitt og skittent, men helt utslitte måtte vi bare være glade for å endelig kunne sjekke inn og sove. Så ble det strandtur i Hong Kong!

Det viser seg at Mui Wo har en veiforbindelse, men den er privat, og ikke åpen for alminnelig ferdsel. Det går busser, og drosjene som får kjøre dit er BLÅ! De har egen oppstillingsplass på buss-stasjonen og ved Disneyland, og heter Lantau taxi.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde gjort en god nok jobb på forhånd, og stolte på nettets fortreffelighet til å finne hotell for meg. Men å komme til Mui Wo var en fantastisk opplevelse! Et nydelig sted, rent og pent, flotte promenader, fantastisk natur med høye fjell og strand. Nesten ikke et kjøretøy. Vi så ikke en eneste motorsykkel i selve byen. Folk sykler og spaserer. Det var mange utlendinger der, både engelskmenn, amerikanere og ikke minst en haug med filippinere (som jobbet der med ulike ting).
Dersom prisnivået hadde vært vesentlig lavere, kunne jeg godt ha bodd der fast.

Prisnivået for mat på restaurant var skremmende høyt. For en middag for to med forret og et par pils, betalte jeg 400,- kroner! Det koster å være på topp, og ikke minst i Hong Kong.

Klimaet var fantastisk, det var meget behagelig, ja nesten for kaldt til å gå rundt i bare T-skjorte. Jeg måtte iføre meg min biker-skinnvest for å unngå å bli forkjølet.

Jeg hadde en tur på stranden første dagen, og badet litt før det ble for kaldt. Først senere fant jeg ut at jeg nok hadde vært litt vel frimodig ved å bade der jeg var - haifaren er visst stor. Derfor er det laget til et eget stort nett der folk kan bade trygt innenfor, og haien holder seg utenfor.

Disneyland i Hong Kong

Som nevnt innledningsvis så var hovedformålet med vår lille ferie i Hong Kong å besøke Disneyland, hvilket vi da også gjorde dag 3. Drosjen fra Mui Wo tok oss over fjellet og til Disneyland for ca 240,-kr. Å ankomme Disneyland var en opplevelse som selv en 48-årig mann som meg selv satte pris på. Og inngangsbilletten hadde også sin pris: 500 hong kong dollar per person. Vi tok toget rundt området først.
Det er imponerende å besøke et slikt sted, ikke bare for barn. Faktisk vil jeg si det var langt flere voksne og eldre mennesker der enn barn, men det er kanskje fordi vi var der en mandag.

Tenk at jeg endelig skulle få et personlig møte med Mikke Mus!

Men både jeg og kona ble akutt syke etter å ha inntatt et måltid i Disneyland. Vi fikk høy feber og akutt diare. Dårlige greier! Vi måtte komme oss hjem lenge før planlagt, og gikk glipp av mye.

FLYKLUSS

Jeg hadde bestilt og betalt for 2 billetter fra Hong Kong til Bangkok dagen før vi forlot Filippinene. Jeg benyttet et online reisebyrå som er basert i Hong Kong. Alt ble korrekt utfylt, men jeg fikk aldri noen epost fra dem. Heldigvis hadde jeg fotografert skjermen på nettbrettet mitt, slik at jeg hadde et telefonnummer og et firma-navn å forholde meg til.

Etter et par dagers detektiv-arbeide, inkludert et par telefoner til firmaets indiske representant, viste det seg å være en feil i systemet deres. slik at bekreftelsen aldri ble sendt til meg. Jeg lurte først på om jeg var blitt svindlet. men nei, jeg hadde fått 2 billetter, selv om flight'en de hadde oppgitt ikke eksisterer!
Så vi ankom flyplassen i Hong Kong flere timer før avgang, og ble møtt av denne meldingen på monitorene: Flighten fra Hong Kong kl. 20:15 til Bangkok er KANSELLERT!

Fra kontor til kontor, fra skranke til skranke, fra terminal til terminal: Til slutt fant vi folk som kunne fortelle oss at flyvningen var kansellert, men at vi ville få hotell-overnatting og et nytt fly neste morgen. Så fikk vi 2 matkuponger, og beskjed om å vente. Vi ventet i timevis, og all info var på kinesisk. Men vi klarte nå å komme oss med på en buss, og inn til Hong Kong sentrum, i et gedigent hotell-kompleks med diverse andre passasjerer som også hadde mistet sine flyvninger. 

Hundrevis av flypassasjerer som innlosjeres i et digert hotell i Hong Kong pga kansellerte fly.

Et sant virvar, en haug med mennesker og busser, men til slutt fikk vi et nøkkel-kort og kom oss opp i 29. etasje. Wow! Fantastisk utsikt over Hong Kong og havnen. Hotellet som er en skyskraper med 32 etasjer ligger rett ved havnen, og rommet var meget bra! Endelig en god opplevelse av Hong Kong overnatting, betalt av Orient Thai Airways eller hva det nå heter. Kl. 05.30 var det vekking, og så ned til bussen og komme oss til flyplassen. Gruppen var ledet av en dame som bar et flagg med flyselskapets logo, så det var bare å følge med. Heldigvis hadde jeg sendt våre 2 store kofferter til Norge fra postkontoret i Mui Wo, slik at vi slapp å drasse på disse. 

Nå er vi på plass i min bolig i Pattaya. og jeg må ærlig talt si at hjemme er bra. Hong Kong er ok,  Pattaya er best.

Posted 6th November 2015

Thailand, Filippinene og Indonesia

Jeg har i mange år reist til Sør-Øst Asia på stort sett lengre opphold. Allerede i 2001 var jeg i India 2 ganger, og har siden vært der en gang til, i 2007. Men India er nok det landet jeg trives minst i av de asiatiske landene jeg har besøkt. Dvs, Kina var ikke spesielt trivelig i det området jeg befant meg i, bortsatt fra noen få ærlige unntak. Ingen snakket engelsk, bortsett fra min kontakt, og folk virket sure og gretne. Bygningene var heller ikke mye å skryte av, men maten var som regel suveren.

Min første tur til det fjerne Østen var i 2005, og da til Bali og Java i Indonesia. Jeg bodde praktisk talt på Bali så ofte jeg hadde råd, og de vennene jeg fikk på den tiden, er fortsatt gode venner.

THAILAND

I 2008 drog jeg så til Thailand for første gang, på jakt etter kjærligheten. Den fant jeg ikke her (jeg skriver dette innlegget i Thailand). Derimot fant jeg ut at Thailand er en skikkelig turistmaskin der man kan ha det veldig spennende og morsomt om man har mange penger til disposisjon. Men for meg ble det for dyrt å være her, og kjøpe seg vennskap og selskap. Det er nemlig det Thailand tilbyr.
De har flott infrastruktur, flotte veier og kjøpesentere. Maten er aldeles nydelig, og man kan saktens finne mange overnattingssteder for en meget rimelig penge.
Etter å ha vært i dette landet i ca 3 uker den første gangen, flyktet jeg til Bali, både pga økonomi og pga ensomhet. På Bali fant jeg det jeg trengte.
 Jeg har vel vært ca 30 måneder i Thailand totalt sett, og har bodd i Jomtien/Pattaya mer eller mindre fast siden juli 2015, som en base, da jeg har funnet en grei ett-roms leilighet til en overkommelig pris.
Jeg har tilgang til svømmebasseng, og det er masse tilbud rundt omkring. Jeg leier en liten mc for 500,-kr per måned. Men alt her koster penger, ikke minst dameselskap. Det finnes mange utlendinger her, også nordmenn, men jeg er i utgangspunktet en sjenert person som ikke har lett for å ta kontakt med fremmede, selv om de er landsmenn.
Om man har en norsk kone, er det nok veldig kjekt å bo her sammen med henne over en lengre periode. Men å finne lykken med en thai-dame er nok ganske vanskelig, ihvertfall i det lange løp. Å finne thailandske venner er ikke heller særlig lett, og da snakker jeg om at jeg som mann har thailandske kamerater. Joda, jeg har noen slike, men det er sannelig ikke mange. Kommunikasjon med thailendere er stort sett veldig komplisert, og mange av dem er da også så opptatte i sitt hverdagsliv at de ikke er lette å komme innpå.
Thaiene er nok ganske kyniske, og det er ekstremt mye svindel og lureri her, som går ut over oss faranger. Det finnes mange mange interessante historier fra både nordmenn og andre fra vår del av verden som dessverre ikke gir et så bra bilde av dette landet som kalles for smilets land. Ja, når en thai smiler, er det fordi han har klart å lure penger ut av nok en farang, ble jeg fortalt i 2008 av en nordmann som hadde bodd her i 18 år.
Språket i dette landet er ihvertfall for meg en kjempeutfordring sammenlignet med Filippinene og Indonesia. Både alfabetet, som jo er fullstendig ubegripelig, og ordene - uttalemåte - blir vanskelig å gripe fatt i og huske, da det ikke er så mange "knagger" man kan henge de på i minnet. Hadde alfabetet vært latinsk, ville nok ting ha gått mye lettere. Jeg forsøker faktisk å lære meg noe thai, og kan stort sett telle opp til tusen.

Jomtien Beach nær Pattaya er et flott sted

Her leier jeg et billig rom, i Jomtien, Thailand

FILIPPINENE

Jeg drog i 2008 også til Filippinene på et lengre opphold, og fant lykken der for noen år, helt til jeg ble byttet ut med en fra Australia. Siden fant jeg en annen dame derfra, men det funker ikke når det ikke finnes kjærlighet til annet enn penger.
Filippinene har flotte mennesker, utdannede personer i byene prater stort sett engelsk og har stort sett stor respekt for amerikanere (på Filippinene tror alle at jeg er amerikaner, selv om jeg aldri har vært over i Amerika). Alkohol og tobakk er billig i Filippinene, men maten smaker stort sett søtt og sukker, enten det nå er grillet kylling, pizza eller lokale gryteretter. Grusomt!

Ayala kjøpesenter i Cebu City er et luksuriøst og flott sted

Calamba på Luzon er et enkelt og skittent sted, som så mange andre steder i Filippinene

Her koker man bikkje! Lapu-Lapu city

Jeg oppholdt meg på Filippinene da en norsk ingeniør og hans filippinske forlovede ble arrestert på flyplassen i Cebu, mistenkt for drapet på en ung jente. Denne saken rystet meg, fordi det like gjerne kunne har vært meg som ble arrestert. Ingeniøren hadde tydeligvis nok penger til å bo på et godt hotell som har videooveråking, samt at han også oppholdt seg på språkskolen i Cebu by og hadde vitner som stadfestet dette, da bortføringen og drapet på jenta fant sted ca. 1,5 timer derfra med bil. Men selv om han hadde alle disse bevisene på sin uskyld, ble han holdt i arresten helt til Cebus guvernør beordret han løslatt og politisjefen som var moralsk overbevist om at han var skyldig, måtte ta sin hatt og gå.
Hadde dette vært meg, hadde jeg ikke hatt en sjanse.
Dette med urimelige straffer og et gjennomkorrupt politi- og rettsvesen som på ingen måte favoriserer utlendinger, men tvert imot utnytter dem på det mest brutale, er noe som går igjen i alle disse landene.

INDONESIA

Nå var jeg nettopp en måneds tid på Bali igjen, for å søke kjærligheten igjen. Og den fant jeg! Det var svært interessant å ankomme Indonesia når man bor mer eller mindre fast i Thailand. Der er store forskjeller på de to landene. Det som umiddelbart slår en når det gjelder Indonesia, er vennligheten og høfligheten og ikke minst medmenneskelighet og VARME fra folk rundt deg.
Bali har dessverre for meg blitt langt dyrere enn det var tidligere mht overnattingstilbud, så jeg flyttet ut av 4-stjerners hotellet etter 3 dager, og fant et rom som kalles KOST - det er en form for pensjonat eller hybelhus. Så leide jeg en motorsykkel, og hadde en flott tid på dette rommet. Bortsett fra at jeg plaget av noen små insekter som kalles Tomkat, og som beit meg hver natt og plaget livet av meg.
Min gamle gode venn fra 2005 er fortsatt min kompis, og vi hadde mye gøy i lag.
Damen er fra et annet sted i Indonesia, og vi har nå et forhold som kanskje vil vare, ihvertfall om det er opp til meg. Hun er fantastisk, har et tjenersinn som man må lete lenge etter. Vasker, lager mat, skrubber meg på ryggen, bærer bagasjen - ja, jeg må si at det er ganske overveldende.
Naboene inviterte meg alltid til å være med og synge, spille gitar eller drikke og prate. En søndag ble jeg invitert med på biltur, og havnet på mitt livs første piknik oppe i en park ved byen Bedugul oppe i fjellene midt på Bali.

Fra Bedugul botaniske hage.

Båttur på vulkansjøen i Bedugul

Vi besøkte også Tanah Lot templet sørvest på Bali, og fikk med oss solnedgangen der

 Jeg må si at det var ganske så overveldende å være tilbake i Indonesia, og oppleve sosialt samvær og vennskap på tvers av kultur og religon. Protestanter, pinsevenner, katolikker, hinduer og muslimer i koselig lag er ikke dagligdags i Norge, men i Indonesia er det helt vanlig.
Maten i Indonesia er aldeles nydelig, men det var noe tungvint å få kjøpt slaktervarer i det området jeg bodde i, så jeg måtte kjøre til Hardis supermarket for det meste med motorsykkelen.
Sanur strand var aldeles nydelig med trivelige restauranter rett på stranden. Men å finne fram på egen hånd med mc i Denpasar, er en enorm utfordring, da det er et virvar av småveier og enveiskjørte gater.

Nå vurderer jeg å flytte til Indonesia...

Posted 16th April 2016 by Kjetil

Malaysia - et godt alternativ til Thailand

Malaysia gir alle nordmenn 90 dager åpen oppholdstillatelse, ikke noe visum på 3 mnd! Dette bør instruere Thailand til å følge, men neida. Thailand er så arrogante at de heller vil jage oss ut stadig vekk så vi bøyer oss i ærefrykt for at vi får lov til å bruke tid og penger i dette landet. Idioter!!

Jeg har vært diverse ganger i Kuala Lumpur, senest for et par uker siden, og jeg må si at jeg blir rørt av deres åpenhet. Om du ikke har vært straffet, kan du få 10 års visum med ubegrenset antall inn/utreiser!
Jeg vet ikke om noe land her i sør-øst asia som kan tilby slike fordeler for folk som ønsker å bosette seg her. Du kan få arbeids-tillatelse også, og priser på å leie rekkehus og leiligheter i såkalte Condominiums med tilgang til svømmebasseng om ønskelig er faktisk rimeligere enn i Thailand.

Ja, du finner ikke så mange go-go barer med nakne damer som du finner i Pattaya, men for å være oppriktig: Dersom det er ditt kriterium for hvor du vil bo, så dra til Thailand!
For oss som ikke er så opptatte av det, og heller ikke blir skremt av at noen damer har muslimske hodeplagg, så er Malaysia absolutt et land å betrakte for langvarige opphold.
Landet var en tidligere engelsk koloni, så  engelsk-kunnskapene er 1 million ganger bedre enn i Thailand!!
De har videre en meget bra infrastruktur, så ønsker du å flytte til et land i sør-øst Asia, vurder Malaysia!
Jeg reiser mye ut fra Thailand, og har derfor aldri søkt om visum til Thailand, som jo gir 30 dager visum-unntak ved ankomst, og man kan søke om 30 dager ekstra om det er behov for det. Jeg har søkt om et slikt unntak 2 ganger siden juli 2015 og fått innvilget dette. Men siste 2 ganger jeg ankom Thailand, har immigrasjons-politiet kikket på meg med en sur mine, og sist gang jeg ankom Thailand fra Malaysia, sa immigrasjons-politiet at dette er siste gangen jeg får komme inn på visum-unntak. Jeg spurte hvorfor?! jeg skal jo ikke være her mer enn en mnd, så hvorfor skal jeg da ha visum? som han forlangte. Jeg liker ikke dette bullshitet. Jeg har fulgt reglene, og jeg har brukt altfor mange penger i Thailand. Om de ikke ønsker at jeg er her, så får jeg heller finne et annet land som liker pengene mine bedre enn Thailand. Malaysia står høyt på den listen.

Er alle muslimske land usiviliserte og underutviklet? Kanskje ikke...

Jeg leste akkurat i et kommentar-felt som omhandler innvandrere til Europa og i særdeleshet til Skandinavia, at negere og muslimer er så fullstendig evneveike at de ikke evner å bygge siviliserte samfunn.
Er da dette riktig? for en stor del kan det se ut som det, ja. Men akkurat nå oppholder jeg meg i Malaysia, og har dratt over den malaysiske halvøya, fra Kuala Lumpur, til byen Kuantan. Her sitter jeg på et hotell i Kuantan, etter å ha tilbragt en flott dag først med selve turen på nydelige motorveier, i en god buss, for så å ha møtt en person jeg har blitt kjent med på Facebook. Han er muslim, og hans kompiser er muslimer. Men de var veldig glade for å møte meg, og vi tilbrakte mange timer sammen i godt lag.
Da regningen for mat og drikke kom, fikk jeg ikke lov til å betale noe som helst. Fantastisk gjestfrihet!
Gjestfriheten finner man overalt i muslimske land, så der skorter det ikke på denslags ihvertfall.

Men så var det da dette med sivilisasjon, kultur og evne til utvikling.

La oss i denne omgang se på Asia, siden jeg har mange års erfaring fra å besøke og bo i denne delen av verden:

Her i Asia har man mange ulike religioner, filosofier og kulturer. Jeg vil nevne noen, og jeg har besøkt majoriteten av disse landene:

India - hinduisme
Pakistan og Bangladesh - muslimsk
Burma, Lao, Thailand og Kambodsja m fl. - buddhistisk
Filippinene - overveiende katolsk
Kina - overveiende kommunistisk, men med ulike østlige religioner og filosofier: Taoisme, buddhisme og konfusianisme etc
Japan - shinto og buddhisme
Malaysia -islam er den største religionen, fulgt av buddhisme, kristendom, hinduisme etc. Altså et multikulturelt samfunn der islam er dominerende
Indonesia - verdens største muslimske land, men med en fortid og bakgrunn fra buddhisme og hinduisme som et viktig moment. Mange kristne finnes i landet, men man våger ikke å oppgi det reelle antallet av frykt for å irritere muslimske fundamentalister.
Sør-Korea - buddhisme, protestantisk og katolsk kristendom samt mange ateister. Kristendommen har hatt en veldig sterk vekst i dette landet siden begynnelsen på 1970-tallet.
Nord-Korea - kommunistisk hard core. Felles kulturell og religiøs bakgrunn med Sør-Korea, men pga politisk ufrihet er landet et helvete å bo i for folk flest.
Singapore - en øystat som har en av verdens høyeste levestandarder, er et multikulturelt samfunn der buddhisme, islam, kristendom, hinduisme etc klarer seg godt sammen.

Om man ser på disse nasjonene rent utviklingsmessig mht infrastruktur, er det store forskjeller selv blant land som har samme religion.
Politikken som føres har enormt mye å si. Men selvsagt også den kulturelle og religiøse bagasjen man har blitt tildelt fra tidligere generasjoner.
Hvilke koloni-makter som har styrt mange av dem, ser ikke ut til å ha så veldig mye å si. Engelsk-mennene styrte jo både India (nå splittet opp i India, Pakistan og Bangladesh) og Malaysia for eksempel, men det er en utrolig forskjell mellom disse landene i dag.

Pakistan, India, Bangladesh og Nord-Korea er på mange måter skrekk-eksempler på land som har enorme problemer mht både infrastruktur, levestandard og menneskers muligheter til å leve det gode liv.

Sør-Korea, Japan, Kina, Thailand og Malaysia samt Singapore ligger etter min mening helt på topp når det gjelder utvikling, selv om disse landene har svært ulike religiøs sammensetning.

Indonesia har alt, fra folk som omtrent lever på steinalder-nivå og til flotte boligområder og nydelige byer.

Filippinene, som er katolsk, er et av de verste landene i denne delen av verden, både mht infrastruktur og sivilisert oppførsel.

Siden jeg nå befinner meg i Malaysia, må jeg få skryte veldig av dette landets infrastruktur. I selve KL (Kuala Lumpur) har man så mange flotte bygninger og vei-anlegg, tog og metro etc at det er til å bli helt satt ut av. Å gå alene ute om natten har jeg heller ikke opplevd som spesielt skummelt, selv om det er mange indere der som i mørket kan virke lite imøtekommende, men det er bare å late som ingen ting.
Jeg startet dagen i dag med å spise på en enkelt innredet indisk restaurant rett overfor hotellet mitt, som er et lite men greit krypinn sentralt i byen. Pris per natt: 235,- kr.

Jeg fikk forsyne meg selv!
En haug med ris på en stor tallerken ble riktignok gitt meg av en imøtekommende eldre dame, hvorpå jeg ble instruert om å forsyne meg. Jeg valgte en kjøttrett med "mutton", som man kaller voksne sauer. Jeg øste på så mye jeg ville ha, og damen bare smilte.
Så bestilte jeg en flaske vann, og la et speilegg på toppen av maten.
Da regningen kom, var den på hele 20,- kroner (10 Malaysiske ringits)!
Kvelden før, ved ankomst, spiste jeg en BigMac Meny på McDonalds med fritter og brus. Pris: 22,-kroner. Fantastisk! Flybussen som kjører omtrent 6 mil kostet den nette sum av 22,-kr også om jeg ikke husker helt feil.

Kuala Lumpur, hovedstaden i Malaysia

Kuala Lumpur by night...

Jeg drog med bytog gjennom byen for å komme til den aktuelle buss-terminalen. Men siden resepsjonisten på hotellet hadde instruert meg til å dra til en busstasjon der den eneste bussen til min destinasjon gikk kl. 08.00 på morgenen, og jeg kom dit ca. kl. 11, måtte jeg dra tilbake og lenger enn det ja. Men siden folk flest snakker engelsk her, er det bare å spørre i vei.

Bussterminalen TBS er helt fantastisk. Flott ny bygning som fungerer omtrent som en stor flyplass. Billett måtte kjøpes fra skranke, pass måtte vises. Så fikk jeg beskjed om å gå ned en etasje og gå til gate 7. Billett ble sjekket av security før jeg fikk ta rulletrappen ned. Ved gate 7 fikk jeg følelsen av å være på en flyplass. Da bussen ankom, ble vi sjekket av en person i en skranke. Plassen var notert på billeten, jeg hadde sete 32, helt bakerst.
Bussen hadde nok sett sine beste dager/mil, men var fortsatt meget bra. Aircondition var upåklagelig, og setene var mega-store med god stopping og store armlener. Man kunne legge de langt ned slik at turen kunne foregå på best mulig vis.
Billetten for den snaut fire timer lange turen kostet 44 kroner!
Når man da kjører ut av byen og krysser denne halvøyen, en strekning på ca 24 mil, går det på 6 felts og innimellom på 4 felts motorveier med fartsgrense på 110 km/t. Flotte rasteplasser, fantastisk asfalt og dimensjonering på veibane, svinger etc. Riktignok så jeg en ku eller okse stå cirka 10m fra veibanen, men den var nok tjoret fast tenker jeg.
Langs veien så jeg en del regnskog, men også store områder med palmetrær som er kommersielt plantet for å utvinne palmeolje.
Videre så jeg en golf-bane, flotte universiteter, et enormt svømmeanlegg osv.

Nå skal jeg sove i en behagelig seng i et rent og stort rom på et hotell i budsjett-klasse. Pris: 120,-kr per natt.

Dette innlegget i diskusjonen om muslimers evne til å bygge velfungerende samfunn og infrastruktur har kanskje fått noen til å revurdere sine påstander?

Qatar, Kuwait og de forente arabiske emirater er også eksempler på svært velutviklede samfunn.

Ja, der er mange neger-områder og muslimske områder som overhode ikke fungerer slik vi mener og tenker at et samfunn og land bør være.
Men, det finnes altså mange eksempler også på det motsatte.

Kristne Filippinene, som først var under spansk kontroll, og senere under amerikansk styre med påfølgende japansk invasjon da de ble uavhengige, viser at katolsk religion sjelden er en velsignelse for å bygge et trygt, godt og velfungerende samfunn.

Søppel, slum, nedslitt infrastruktur, underbetalte mennesker, gjennomkorrupte tjenestefolk i forvaltning, politi og politikk har gjort dette landet til en taper i denne delen av verden.

Davao City på Filippinene. Man hevder at denne byen er en av de beste i Asia. Hmm, tviler sterkt på det, ja.

Davao City på Filippinene. Man hevder at denne byen er en av de beste i Asia. Hmm, tviler sterkt på det,

Folket fra Timor

 
Jeg har det siste snaue året (denne artikkelen ble skrevet den 14. desember 2016) oppholdt meg mye blant folk som kommer fra øya Timor - hovedsaklig folk fra Vest-Timor, men også fra Øst-Timor. Vest-Timor tilhører i dag Indonesia, mens Øst-Timor ble uavhengig i 2002 etter at man i 1999 opplevde et regelrett folkemord mot dem fra indonesisk muslimsk militisia i forbindelse med en folkeavstemning om de ville fortsatt tilhøre Indonesia eller bli uahvengige. Hva er militisia spør du kanskje? Det er soldater med våpen som ikke offisielt representerer en anerkjent regjering, og dette kan være både positivt i den forstand at militsiaen representerer et lokalt forsvar fra en befolkning som ikke er tilkjent de rettigheter de burde ha. Men i dette tilfellet er det snakk om at store stygge storebror lar sine skitne lillebrødre utføre så skitne handlinger at man toer sine hender, men ler i regjerings-kabinettene.
Mens Vest-Papuanerne hadde sin folkeavstemning i 1969 idet indonesisk militisia pekte på dem med amerikanske skarpladde maskinpistoler og ergo stemte FOR å bli i Indonesia, og Henry Kissinger allerede hadde gitt landet til amerikanske gruveselskaper og forsynt militisiaen med moderne amerikanske våpen mot papuanernes piler, bue og spyd, valgte Øst-Timoreserne å heller bli  drept enn å godta muslimsk herredømme.

Men la meg nå beskrive mitt bekjentskap med folk fra Timor øya.
De er fullstendig annerledes fra resten av indoneserne. De er ofte høyreiste og kraftige, med en helt annen ansiktsform enn det man typisk forbinder med indonesere. De er også oftest svært mørke i huden. Og mens indonesere flest er et "lydig" folkeslag, er timoreserne opprørske og stolte, og lar seg ikke undertrykke så lett.

Mesteparten av dem er kristne, og kristendommen betyr veldig mye for dem, både i hverdag og i fest.
Øst-Timor var en tidligere portugisisk katolsk koloni, mens Vest-Timor var hovedsaklig under nederlansk herredømme og overveiende protestantisk.
Indonesia er verdens mest folkerike muslimske land, men midt i denne muslimske majoriteten finnes altså disse timoreserne som høylytt priser Jesus Kristus overalt og ikke enser muslimene et gram respekt.
Øst-Timor har, på samme måte som Vest-Papua, vær et offer for kolonialisme fra både USA og ikke minst Australia, som har enorme grusomheter på samvittigheten i forhold til øya Timor og Vest Papua. De har utnyttet disse landene for deres naturressurser i tiår og drept alle motstandere uten å engang anse dem som likeverdige mennesker. Dette er sannheten! og en skamplett for den såkalte hvite rase. Forferdelige overgrep er blitt begått og blir fortsatt utført mot disse folkene.
Nå er Vest-Papuanerne en helt annen rase enn Timoreserne, men jeg vil likevel nevne Vest-Papuanerne i samme åndedrett fordi begge folkegruppene har blitt voldtatt av både muslimske indonesere og imperialistiske australienere, amerikanere og engelsk-menn.

Jeg er så glad for å ha blitt venn med en mengde av disse herlige menneskene som gir blaffen i muslimene og vestlige okkupanter, og som er så fulle av liv og egne tradisjoner iblandet kristendom at man kan bli helt overveldet.

Her drikker jeg øl og brennevin med muslimer fra Java.

Om du ønsker å dra til Indonesia, gjør det! Over alt finner du fantastiske mennesker, av alle religioner og filosofier. Og ja: Jeg er bestevenner med muslimer, katolikker, pinsevenner og hinduer i Indonesia, som jeg anser som et av de mest interessante land i hele verden, både når det gjelder natur, kultur og opplevelser som man ikke finner noe annet sted i verden.

Her er jeg sammen med indonesiske venner som er muslimer, hinduer og kristne, dvs. jeg er den eneste kristne på dette bildet.

Denne karen, til venstre, er fra Kupang, Vest-Timor

Her med min venn William, pinsevenn fra Kupang. Vi koser oss på Bounty Discoteque på Bali

Jeg har som mål å dra til Kupang, og til den lille øya Savu, der befolkningen stort sett har sitt opphav fra India og hvor man fortsatt kan oppleve tradisjonell dans og kultur.

Jeg skriver disse ord fra Jomtien, Pattaya, Thailand, som er en veritabel turistmaskin. Men mitt hjerte går ut til disse fantastisk innfødte stammefolkene som man kan finne spesielt i østre Indonesia.
P.S. alle bilder er fra Bali, den magiske øya der alle indonesere som ønsker frihet møtes.

Why go to the Philippines?

Why go to the Philippines?

The author has travelled many times to the Philippines, escpecially to Cebu, since 2008. In June 2016 he went for the first time to Mindanao, and this article will share some of the experiences from those travels.

The Philippines is a developping country, and has in recent years been called "The sick man of Asia", as development seems to have come to a halt compared to many other nations in the region.
Regulations, taxation and import restrictions paired with an extreme high level of corruption amid public service employees is probably one of the main reasons for this.
The most important resources of the Philippines are agricultural products, fish-products, and a young well educated workforce.

Wanna go GREEN? Welcome to the Philippines!

The history of the Philippines from 1521 to 1898, also known as the Spanish Colonial Era or period of time, begins with the arrival in 1521 of European explorer Ferdinand Magellan sailing for Spain, which heralded the period when the Philippines was a colony of the Spanish Empire, and ends with the outbreak of the Spanish–American War in 1898, which marked the beginning of the American Colonial Era of Philippine history.

Philippines is the only colony USA ever had, and it remained under their control until 1935, being partly liberated from then on, until Japan attacked and occupied the country from roughly 1942-45, then the Americans helped liberating the country again, and it could soon enjoy being an independent nation.

Because of this colorful history and back-ground, both European and American influence remains here in so many ways, from names of persons and areas having Spanish names, and nowadays people also use American names.

It seems that there is little resentment among the population torwards the former colonial powers, and if you are blond, so called Caucasian, you will be called Americano here, and most people are very happy to meet you.

Travelling in a country like the Philippines is not the most easy thing if you are a stranger to this part of the world. Luckily, most people you meet while on the road, may understand some English language, many speak it fluently, so that will be of a great help.

Why go to this country? 

They say it's more fun in the Philippines in the tourist commercials. I think they may be right if you are able to mingle with some local people, you can have a lot of fun here. But fun parks and nice Zoos, water jet and all kinds of fun stuff you can do in for example Thailand or Bali, is not necessarily available here. If you are in Manila and its surroundings, yes: you may find most of those things available, but the true soul of the Philippines is NOT found in Manila!

You go here maybe because you met with someone online, and want to see that person in real life. Or you feel that you want to explore an exotic destination with a lot of natural wonders, islands, diving sites etc.

If your idea of having fun is to drink a lot of cheap alcohol, and have sex with beautiful women, you came to the right place. There are special areas you should go to, like Angeles city in Luzon, not so far from Manila. There are also a lot of easy available girls there, as people have told me.

But that will not be the focus of this blog, at least not at this time. I will try to share the beauty of both nature and people with you.

Filipino food

Freshly caught yellow finned Tuna brought from the shore to the market in Lawa, Don Marcelino, Davao Occidental

Whole grilled pigs in different sizes are a popular choice for important family occasions. They call the fattiest grilled parts of those pigs Baboy lechon.

The food here is not top of the line to be honest, unless you are in a big city and have access to those typical Western eateries.

Filipinos love to eat grilled chicken, grilled pig (if they are not Muslims or Adventists), and that is according my taste also. They use a lot of rice of course, and then they usually add a lot of sweets into the sauce and whatever they make, so even if you buy some meat in a sauce in an eatery, or a locally produced pizza, you may be disappointed, as it all tastes very sweet.

Filipinos love to use vinegar in their cooking as well, or as a dip.

I would recommend the cow meat soup called Bulalo, as a salty alternative to all those sweet things.

There is a lot of fresh food available in markets, both vegetables, fruits, meat and sea foods. If you are in a smaller town in the province, probably much of that food comes from small scale production and may be healthier to eat than what is found in the large supermarkets inside shopping malls.

Filipino drinks

The Philippines is a Paradise for alcoholics! and those who enjoy beer and liquors. It is almost a neverending offer of all from the cheapest worst tasting beverages, to high class locally produced beers and liquors of world class quality.

One 330ml bottle of beer cost the same as one bottle of 330ml rhum!

San Miguel Corporation is one of the larger companies here. Yes, it is a Spanish company and their beers are world famous, and won the most prestigious prices for their quality and taste!

San Mig Light cost in 2017 29-33 pesos per 330ml bottle. This is one of my favourites in the beer world. 5% alchohol in the Philippines. In Indonesia only 3%, so there I do not drink much San Mig... A similar bottle with Tanduay 65 Rhum costs around 32 pesos, so it is indeed a very cheap country if you love alchohol!

"A truly satisfying beer with a refined, well-balanced flavor. Perfected and brewed for over a century. The only beer that nourishes true Filipino friendships."  Those words are found on the back side of that bottle.

There are so many nice products to select from at fantastic prices, so if you are a drinker with a low budget, you should come to the Philippines. But I worry you will never leave again...

Shopping Malls

You may find that the large shopping malls in the big cities like Manila, Cebu and Davao are as small oasises within otherwise ugly and poorly maintained environment and infrastructure. The upper level malls have basically costly shops with international brands of shoes and clothing. They offer a high class experience with nice airconditioning, some times plants and gardens, outdoor and indoor restaurants and some impressing cinemas with large screens and fantastic audio systems.

SM mall in Davao

Filipinos love to hang out in these malls, so it might be a good place to stay if you are bored, sweaty and tired of the hustle and bustle of city life.

Banking system and ATM:

Do not expect to have money anytime, anywhere, if in the Philippines. Here, cash is still KING! Be sure to carry extra money on you at any time, especially if in the provinces. Even in big cities, you may have to visit many ATM machines before your withdrawal is accepted.

The financial system of this country is terrible - so is the banking system. But the PEOPLE are so nice! However: so many girls that you meet ONLINE are just plain thieves! Please, NEVER NEVER give them one single dollar until you meet them in person, and at that time, do not have too much cash on you, and always keep your friends back in your country updated about your whereabouts. This is STILL the wild West, people here can actually rob you, kill you and torture you! It happens all the time, do not become their victim!

Getting around

Jeepnys and modern bus in Calamba, Luzon.

As in many countries that are not fully developped, traffic is potentially the most harmful place to be in. People drive many times very irresponsibly, escpecially truck and bus drivers. 

I am, however, impressed of the quality of the highways in those areas I have travelled. I have been several times in Mindanao, and I travelled first to Davao city, flying in from Manila. In Davao, taxis are plentiful.

If you are here for a shorter stay, and you have an international Drivers Licence, it may actually be a very good idea to rent a car!

I found some agencies in SM mall in Ecoland, where the 24 hours rent of the smallest car is 1100 pesos. I think that is a very good idea. Driving a car in the Philippines may however be very different from what you are used to. Especially in the night fall and dark, there are so many physical dangers, so please do NOT drive after sun-set!!
Also: make research before coming here, do NOT drive into those dangerous areas! Car-nappings are common. A car might bump into you from behind, and when you stop to discuss, you may be kidnapped!

Typical vehicles for public transportation in the Philippines are:

-Taxis with meter, often in bad condition, but drivers tend to be nice, talkative and honest, except for in Manila.

-Vans

These are minibuses going often to destinations far away, and are in direct competition with the typical larger buses. The advantage is that they arrive faster than the ordinary bus, IF they arrive that is. Driving like t

he devil may take u and others to hell.

-Buses

There are the standard Super Deluxe shitty buses with no aircon, loose seats, crazy drivers with suicidal tendencies, set on racing all and maybe kill u?! or somebody else along the road.

Aircon Bus, good quality

Super Deluxe Bus, shitty quality, carrying even live chicken inside amongst the passengers.

Then there is the more decent bus type, called Aircon Bus. It may actually be comfortable to ride, but do not expect much more from the drivers.

-Jeepnys. 

Many of them are old military vehicles left behind by the American armed forces after WW2. They were then, and until now, used for passenger transportation. There are many different kinds of these vehicles, but basically they are constructed for transporting small size people, and tend to be very crowded and unconfortable for big guys like myself. Also, the only time I was robbed in the Philippines, was in a short trip with a so-called multi-cab in Lapu-Lapu City, close to Cebu city. Jeepnies are found in the cities most of all, plying a certain route back and forth.

-Tricycles

Tricycle in Davao city

That is basically a small size motorcycle (100cc-175cc) with mounted side car and some kind of roof and often window for weather protection. It is very hard for a big person to ride those tricycles, but often they are the only transport available there and then. They may carry more than 10 persons at one time in rush hours, I saw up to 14 people on one vehicle!

-Trisikad

A small bicycle that is pedalled by a person. It comes with a side car, and is perfect for shorter trips. Most filipinos hate to walk, so there will be plenty of people riding the trisikads. A big problem with these and similar vehicles is that they have no lights, nor reflectors. So at dusk, at nightfall, when so many people need to go home from work and school etcs. there may be many of these small vehicles just in front of your motobike or car, and they are almost impossible to see.

Trisikad in Davao city

-Motorbike

Most of the motorbikes are for personal use, but in the rural areas they work as a useful taxi, called habal-habal, bringing people almost anywhere they need to go, often in areas with very bad road standard.

Motorbike rental is almost non-existing here. I found a company in Cebu city, but they demand a deposit that is larger than the value of the bike, so, if you are not too loaded with money, that is not an option.

However, in the provinces you can probably negociate with one of the habal-habal drivers to rent the bike for some hours, but it will not be very cheap.

That might be the best solution, but beware of bad roads, a lot of gravel and mud, and goats, dogs etc. running out in front of you. Accidents are very common, and so many people have large scars on their body due to being passengers on motorbikes, or drivers, and having basically  no protective gear.

Renting a habal-habal motorbike in Baganga, Davao Occindental

DAVAO OCCIDENTAL

The year is 2017, and I am visiting new friends in Davao. My new girlfriend is from the province of former Davao del Sur, now renamed Davao Occidental.

Staying for a long time in Davao City in some cheap hotel is just not what I want. I was already in Mindanao and those areas described here in January-February, now I am back from Bali since March 22, and writing this blog from Don Marcelino, in a nice house I have rented.

In my first trip to the province, in the end of January, we were victims of a stupid bus driver who opened a lid in the bus floor, close to where we were sitting, in a stop at Santa Maria town. He first poored some water over the engine to cool it down. Then he suddenly opened the radiator cap, and a hot steam burnt our legs badly. We had to go to treatment for a long time, and have ugly burning scars on our lower legs. What a bad surpise, destroying basically my trip for several weeks, including my ongoing trip to Bali.

Riding the bus from Davao to Malita, before we were injured by the steam from the radiator..

The road between Digos and Malita offers some very nice sceneries with several mountain crossings.

We just got burnt in the town of Santa Maria, did not look to bad at the time, but very painful!

In stead of getting us to a local clinic in Santa Maria, we were taken to Malita town by the bus, where we were admitted to the puclic hospital. Nothing to brag about, sitting for almost 40 minutes with painful burns before getting any kind of medical attention. And what we got was almost useless...

Malita Public Hospital, not exactly the Hospital of the Year...

After a couple of days, the burning injury got worse, and even more so for the next 2 weeks.

FINALLY IN DON MARCELINO, Lapuan village

Lawa, Don Marcelino. The end of the good road, so the buses and vans stop here.

Lapuan Beach

However, we spent 3 days or so in the small village she comes from, in a decent private house there. We visited a couple of local beaches, and I enjoyed the friendliness of the locals, and also the nice natural surroundings.

Calian White sand beach, not far from Lapuan.

Lapuan village: the barrangay Hall (town hall)

Spring near Lapuan beach

I came back to the Philippines in the last week of March, and we went straight to Lapuan, where my gf has her family. Here is a small river, and her mother helped us catching small shrimps in the local river. Just a couple of days later, while we were gone to another area, this river became the scene of a flash flood, and a child was taken by the water and drowned. The poor child was not even close to the river, but the water flooded into the road of the village and the 5 year old boy died...

Landslides, floods, typhoons, earthquakes and accidents are way too common in the Philippines. It seems as though most people do not have an adequate understanding of what is basic precautions to avoid such incidents.
Very few ACCIDENTS happens in this world, most of what people call accident, is just plain stupidity.

Well, that should be enough for now, I might add something later.