Harry-tur til Sandnes

Noen observasjoner fra provinsen...

I dag fant jeg at ut jeg - siden kommunegrensa og bompengeringen likevel var krysset - skulle nedverdige meg til å besøke provinslandsbyen Sandnes i sør. Jeg har jo hørt rykter om at Langgata og sentrumsbutikkene der generelt sliter med omsetningen. Da jeg cruiset i min skjønne grønne VW Passat stasjonsvogn, 1996 modell med katalysator, luftfilter og fersk EU godkjenning gjennom sentrum, desperat på utkikk etter en parkeringsplass der man kan stå i 15 minutter gratis, fant jeg en av hovedgrunnene til at folk skyr stedet som pesten og heller parkerer gratis på Kvadrat og i den langt koseligere storbyen 15 km lenger nord. Over alt i byens sentrum var det parkometre fra forrige millenium eller private oppdaterte moderne pengemaskiner som krever Visakort for at man skal kunne forlate bilen i 10 minutter uten å bli blakket av parkeringsbegyr.

Men, jeg ga meg ikke så lett. Hadde hørt rykter om at det var et par innvandrerbutikker som skaffer min fetter hans sårt tiltrengte eksotiske varer, så jeg stoppet utenfor en Thai-butikk. Parkometeret skrek etter mynt. Jeg hadde kun 1 krone, og den gav meg 4 minutter parkering. Jeg hastet innom thai-butikken og kjøpte noe sopp og noe sterk chili, og hastet raskt ut igjen, siden man ikke solgte det som er mer interessant her, nemlig thai-damer. De er bare der for å friste. Med hånden full av mynter, forsøkte jeg å forlenge parkeringen med kroner. Etter å ha lagt på 6 stk, kom det fram FEIL melding på meteret. Jeg slengte da på en tier. Feilmeldingen var der fortsatt, men nå hadde jeg 57 minutter. Så endte jeg opp i en thai-kinesisk-vietnamesisk restaurant midt i Langgaten. God mat, jeg var eneste kunde. De typiske kafeene som har bord utendørs i kulden, hadde noen røykesugne gjester. Da jeg kom ut av den asiatiske restauranten, ble jeg straks påhoppet av en glisende rumensk sigøyner som skulle ha penger av meg med et stensilert ark i hånden. Men blikket mitt skremte han vekk ganske så umiddelbart...

På vei til bilen stakk jeg innom en annen innvandrersjappe. Kjøpte halal lammelår som jeg til slutt klarte å overtale han i kjøttdisken til å kutte opp for meg i fornuftige biter, selv om han helst så ut til at han hadde lyst til å kutte denne vantro grisen i maskinen sin istedet for lammelåret. Men griser er jo som kjent verken kosher, eller halal, så jeg følte meg rimelig trygg tross alt.

I kassen stod det et par velmodne og veldreide norske kvinns sammen med 2 mafialignende kiser som nok var voldelige russere eller lignende, som koser seg med norske velmodnede kvinnelår. Dem om det...
Jeg har verken thailandske eller norske lår å kose meg med, men et halal-lår kuttet opp i fine biter er da ikke å forakte det heller.

Så var det på tide å avslutte harryturen og dra hjem til provinshovedstaden Stavanger, og varme opp lammelåret.

Posted 18th November 2014