Jeg
har i mange år reist til Sør-Øst Asia på stort sett lengre opphold.
Allerede i 2001 var jeg i India 2 ganger, og har siden vært der en gang
til, i 2007. Men India er nok det landet jeg trives minst i av de
asiatiske landene jeg har besøkt. Dvs, Kina var ikke spesielt trivelig i
det området jeg befant meg i, bortsatt fra noen få ærlige unntak. Ingen
snakket engelsk, bortsett fra min kontakt, og folk virket sure og
gretne. Bygningene var heller ikke mye å skryte av, men maten var som
regel suveren.
Min første tur til det fjerne Østen var i 2005, og da til Bali og Java i Indonesia. Jeg bodde praktisk talt på Bali så ofte jeg hadde råd, og de vennene jeg fikk på den tiden, er fortsatt gode venner.
THAILAND
I 2008 drog jeg så til Thailand for første gang, på jakt etter kjærligheten. Den fant jeg ikke her (jeg skriver dette innlegget i Thailand). Derimot fant jeg ut at Thailand er en skikkelig turistmaskin der man kan ha det veldig spennende og morsomt om man har mange penger til disposisjon. Men for meg ble det for dyrt å være her, og kjøpe seg vennskap og selskap. Det er nemlig det Thailand tilbyr.
De har flott infrastruktur, flotte veier og kjøpesentere. Maten er aldeles nydelig, og man kan saktens finne mange overnattingssteder for en meget rimelig penge.
Etter å ha vært i dette landet i ca 3 uker den første gangen, flyktet jeg til Bali, både pga økonomi og pga ensomhet. På Bali fant jeg det jeg trengte.
Jeg har vel vært ca 30 måneder i Thailand totalt sett, og har bodd i Jomtien/Pattaya mer eller mindre fast siden juli 2015, som en base, da jeg har funnet en grei ett-roms leilighet til en overkommelig pris.
Jeg har tilgang til svømmebasseng, og det er masse tilbud rundt omkring. Jeg leier en liten mc for 500,-kr per måned. Men alt her koster penger, ikke minst dameselskap. Det finnes mange utlendinger her, også nordmenn, men jeg er i utgangspunktet en sjenert person som ikke har lett for å ta kontakt med fremmede, selv om de er landsmenn.
Om man har en norsk kone, er det nok veldig kjekt å bo her sammen med henne over en lengre periode. Men å finne lykken med en thai-dame er nok ganske vanskelig, ihvertfall i det lange løp. Å finne thailandske venner er ikke heller særlig lett, og da snakker jeg om at jeg som mann har thailandske kamerater. Joda, jeg har noen slike, men det er sannelig ikke mange. Kommunikasjon med thailendere er stort sett veldig komplisert, og mange av dem er da også så opptatte i sitt hverdagsliv at de ikke er lette å komme innpå.
Thaiene er nok ganske kyniske, og det er ekstremt mye svindel og lureri her, som går ut over oss faranger. Det finnes mange mange interessante historier fra både nordmenn og andre fra vår del av verden som dessverre ikke gir et så bra bilde av dette landet som kalles for smilets land. Ja, når en thai smiler, er det fordi han har klart å lure penger ut av nok en farang, ble jeg fortalt i 2008 av en nordmann som hadde bodd her i 18 år.
Språket i dette landet er ihvertfall for meg en kjempeutfordring sammenlignet med Filippinene og Indonesia. Både alfabetet, som jo er fullstendig ubegripelig, og ordene - uttalemåte - blir vanskelig å gripe fatt i og huske, da det ikke er så mange "knagger" man kan henge de på i minnet. Hadde alfabetet vært latinsk, ville nok ting ha gått mye lettere. Jeg forsøker faktisk å lære meg noe thai, og kan stort sett telle opp til tusen.
FILIPPINENE
Jeg drog i 2008 også til Filippinene på et lengre opphold, og fant lykken der for noen år, helt til jeg ble byttet ut med en fra Australia. Siden fant jeg en annen dame derfra, men det funker ikke når det ikke finnes kjærlighet til annet enn penger.
Filippinene har flotte mennesker, utdannede personer i byene prater stort sett engelsk og har stort sett stor respekt for amerikanere (på Filippinene tror alle at jeg er amerikaner, selv om jeg aldri har vært over i Amerika). Alkohol og tobakk er billig i Filippinene, men maten smaker stort sett søtt og sukker, enten det nå er grillet kylling, pizza eller lokale gryteretter. Grusomt!
Jeg oppholdt meg på Filippinene da en norsk ingeniør og hans filippinske forlovede ble arrestert på flyplassen i Cebu, mistenkt for drapet på en ung jente. Denne saken rystet meg, fordi det like gjerne kunne har vært meg som ble arrestert. Ingeniøren hadde tydeligvis nok penger til å bo på et godt hotell som har videooveråking, samt at han også oppholdt seg på språkskolen i Cebu by og hadde vitner som stadfestet dette, da bortføringen og drapet på jenta fant sted ca. 1,5 timer derfra med bil. Men selv om han hadde alle disse bevisene på sin uskyld, ble han holdt i arresten helt til Cebus guvernør beordret han løslatt og politisjefen som var moralsk overbevist om at han var skyldig, måtte ta sin hatt og gå.
Hadde dette vært meg, hadde jeg ikke hatt en sjanse.
Dette med urimelige straffer og et gjennomkorrupt politi- og rettsvesen som på ingen måte favoriserer utlendinger, men tvert imot utnytter dem på det mest brutale, er noe som går igjen i alle disse landene.
INDONESIA
Nå var jeg nettopp en måneds tid på Bali igjen, for å søke kjærligheten igjen. Og den fant jeg! Det var svært interessant å ankomme Indonesia når man bor mer eller mindre fast i Thailand. Der er store forskjeller på de to landene. Det som umiddelbart slår en når det gjelder Indonesia, er vennligheten og høfligheten og ikke minst medmenneskelighet og VARME fra folk rundt deg.
Bali har dessverre for meg blitt langt dyrere enn det var tidligere mht overnattingstilbud, så jeg flyttet ut av 4-stjerners hotellet etter 3 dager, og fant et rom som kalles KOST - det er en form for pensjonat eller hybelhus. Så leide jeg en motorsykkel, og hadde en flott tid på dette rommet. Bortsett fra at jeg plaget av noen små insekter som kalles Tomkat, og som beit meg hver natt og plaget livet av meg.
Min gamle gode venn fra 2005 er fortsatt min kompis, og vi hadde mye gøy i lag.
Damen er fra et annet sted i Indonesia, og vi har nå et forhold som kanskje vil vare, ihvertfall om det er opp til meg. Hun er fantastisk, har et tjenersinn som man må lete lenge etter. Vasker, lager mat, skrubber meg på ryggen, bærer bagasjen - ja, jeg må si at det er ganske overveldende.
Naboene inviterte meg alltid til å være med og synge, spille gitar eller drikke og prate. En søndag ble jeg invitert med på biltur, og havnet på mitt livs første piknik oppe i en park ved byen Bedugul oppe i fjellene midt på Bali.
Vi besøkte også Tanah Lot templet sørvest på Bali, og fikk med oss solnedgangen der
Jeg må si at det var ganske så overveldende å være tilbake i Indonesia, og oppleve sosialt samvær og vennskap på tvers av kultur og religon. Protestanter, pinsevenner, katolikker, hinduer og muslimer i koselig lag er ikke dagligdags i Norge, men i Indonesia er det helt vanlig.
Maten i Indonesia er aldeles nydelig, men det var noe tungvint å få kjøpt slaktervarer i det området jeg bodde i, så jeg måtte kjøre til Hardis supermarket for det meste med motorsykkelen.
Sanur strand var aldeles nydelig med trivelige restauranter rett på stranden. Men å finne fram på egen hånd med mc i Denpasar, er en enorm utfordring, da det er et virvar av småveier og enveiskjørte gater.
Nå vurderer jeg å flytte til Indonesia...
Min første tur til det fjerne Østen var i 2005, og da til Bali og Java i Indonesia. Jeg bodde praktisk talt på Bali så ofte jeg hadde råd, og de vennene jeg fikk på den tiden, er fortsatt gode venner.
THAILAND
I 2008 drog jeg så til Thailand for første gang, på jakt etter kjærligheten. Den fant jeg ikke her (jeg skriver dette innlegget i Thailand). Derimot fant jeg ut at Thailand er en skikkelig turistmaskin der man kan ha det veldig spennende og morsomt om man har mange penger til disposisjon. Men for meg ble det for dyrt å være her, og kjøpe seg vennskap og selskap. Det er nemlig det Thailand tilbyr.
De har flott infrastruktur, flotte veier og kjøpesentere. Maten er aldeles nydelig, og man kan saktens finne mange overnattingssteder for en meget rimelig penge.
Etter å ha vært i dette landet i ca 3 uker den første gangen, flyktet jeg til Bali, både pga økonomi og pga ensomhet. På Bali fant jeg det jeg trengte.
Jeg har vel vært ca 30 måneder i Thailand totalt sett, og har bodd i Jomtien/Pattaya mer eller mindre fast siden juli 2015, som en base, da jeg har funnet en grei ett-roms leilighet til en overkommelig pris.
Jeg har tilgang til svømmebasseng, og det er masse tilbud rundt omkring. Jeg leier en liten mc for 500,-kr per måned. Men alt her koster penger, ikke minst dameselskap. Det finnes mange utlendinger her, også nordmenn, men jeg er i utgangspunktet en sjenert person som ikke har lett for å ta kontakt med fremmede, selv om de er landsmenn.
Om man har en norsk kone, er det nok veldig kjekt å bo her sammen med henne over en lengre periode. Men å finne lykken med en thai-dame er nok ganske vanskelig, ihvertfall i det lange løp. Å finne thailandske venner er ikke heller særlig lett, og da snakker jeg om at jeg som mann har thailandske kamerater. Joda, jeg har noen slike, men det er sannelig ikke mange. Kommunikasjon med thailendere er stort sett veldig komplisert, og mange av dem er da også så opptatte i sitt hverdagsliv at de ikke er lette å komme innpå.
Thaiene er nok ganske kyniske, og det er ekstremt mye svindel og lureri her, som går ut over oss faranger. Det finnes mange mange interessante historier fra både nordmenn og andre fra vår del av verden som dessverre ikke gir et så bra bilde av dette landet som kalles for smilets land. Ja, når en thai smiler, er det fordi han har klart å lure penger ut av nok en farang, ble jeg fortalt i 2008 av en nordmann som hadde bodd her i 18 år.
Språket i dette landet er ihvertfall for meg en kjempeutfordring sammenlignet med Filippinene og Indonesia. Både alfabetet, som jo er fullstendig ubegripelig, og ordene - uttalemåte - blir vanskelig å gripe fatt i og huske, da det ikke er så mange "knagger" man kan henge de på i minnet. Hadde alfabetet vært latinsk, ville nok ting ha gått mye lettere. Jeg forsøker faktisk å lære meg noe thai, og kan stort sett telle opp til tusen.
 |
| Jomtien Beach nær Pattaya er et flott sted |
 |
| Her leier jeg et billig rom, i Jomtien, Thailand |
FILIPPINENE
Jeg drog i 2008 også til Filippinene på et lengre opphold, og fant lykken der for noen år, helt til jeg ble byttet ut med en fra Australia. Siden fant jeg en annen dame derfra, men det funker ikke når det ikke finnes kjærlighet til annet enn penger.
Filippinene har flotte mennesker, utdannede personer i byene prater stort sett engelsk og har stort sett stor respekt for amerikanere (på Filippinene tror alle at jeg er amerikaner, selv om jeg aldri har vært over i Amerika). Alkohol og tobakk er billig i Filippinene, men maten smaker stort sett søtt og sukker, enten det nå er grillet kylling, pizza eller lokale gryteretter. Grusomt!
 |
| Ayala kjøpesenter i Cebu City er et luksuriøst og flott sted |
 |
| Calamba på Luzon er et enkelt og skittent sted, som så mange andre steder i Filippinene |
 |
| Her koker man bikkje! Lapu-Lapu city |
Jeg oppholdt meg på Filippinene da en norsk ingeniør og hans filippinske forlovede ble arrestert på flyplassen i Cebu, mistenkt for drapet på en ung jente. Denne saken rystet meg, fordi det like gjerne kunne har vært meg som ble arrestert. Ingeniøren hadde tydeligvis nok penger til å bo på et godt hotell som har videooveråking, samt at han også oppholdt seg på språkskolen i Cebu by og hadde vitner som stadfestet dette, da bortføringen og drapet på jenta fant sted ca. 1,5 timer derfra med bil. Men selv om han hadde alle disse bevisene på sin uskyld, ble han holdt i arresten helt til Cebus guvernør beordret han løslatt og politisjefen som var moralsk overbevist om at han var skyldig, måtte ta sin hatt og gå.
Hadde dette vært meg, hadde jeg ikke hatt en sjanse.
Dette med urimelige straffer og et gjennomkorrupt politi- og rettsvesen som på ingen måte favoriserer utlendinger, men tvert imot utnytter dem på det mest brutale, er noe som går igjen i alle disse landene.
INDONESIA
Nå var jeg nettopp en måneds tid på Bali igjen, for å søke kjærligheten igjen. Og den fant jeg! Det var svært interessant å ankomme Indonesia når man bor mer eller mindre fast i Thailand. Der er store forskjeller på de to landene. Det som umiddelbart slår en når det gjelder Indonesia, er vennligheten og høfligheten og ikke minst medmenneskelighet og VARME fra folk rundt deg.
Bali har dessverre for meg blitt langt dyrere enn det var tidligere mht overnattingstilbud, så jeg flyttet ut av 4-stjerners hotellet etter 3 dager, og fant et rom som kalles KOST - det er en form for pensjonat eller hybelhus. Så leide jeg en motorsykkel, og hadde en flott tid på dette rommet. Bortsett fra at jeg plaget av noen små insekter som kalles Tomkat, og som beit meg hver natt og plaget livet av meg.
Min gamle gode venn fra 2005 er fortsatt min kompis, og vi hadde mye gøy i lag.
Damen er fra et annet sted i Indonesia, og vi har nå et forhold som kanskje vil vare, ihvertfall om det er opp til meg. Hun er fantastisk, har et tjenersinn som man må lete lenge etter. Vasker, lager mat, skrubber meg på ryggen, bærer bagasjen - ja, jeg må si at det er ganske overveldende.
Naboene inviterte meg alltid til å være med og synge, spille gitar eller drikke og prate. En søndag ble jeg invitert med på biltur, og havnet på mitt livs første piknik oppe i en park ved byen Bedugul oppe i fjellene midt på Bali.
 |
| Fra Bedugul botaniske hage. |
 | |||||||||||||||
| Båttur på vulkansjøen i Bedugul |
Jeg må si at det var ganske så overveldende å være tilbake i Indonesia, og oppleve sosialt samvær og vennskap på tvers av kultur og religon. Protestanter, pinsevenner, katolikker, hinduer og muslimer i koselig lag er ikke dagligdags i Norge, men i Indonesia er det helt vanlig.
Maten i Indonesia er aldeles nydelig, men det var noe tungvint å få kjøpt slaktervarer i det området jeg bodde i, så jeg måtte kjøre til Hardis supermarket for det meste med motorsykkelen.
Sanur strand var aldeles nydelig med trivelige restauranter rett på stranden. Men å finne fram på egen hånd med mc i Denpasar, er en enorm utfordring, da det er et virvar av småveier og enveiskjørte gater.
Nå vurderer jeg å flytte til Indonesia...
Posted 16th April 2016 by Kjetil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar