Hong Kong og Disneyland

Jeg ville dra med min unge filippinske kone fra Cebu, Filippinene, med direkte-fly til Hong Kong, for så å reise videre til Thailand.
Klok av skade holder vi oss langt borte fra flyplassen i Manila, der politiet er så korrupte at det elsker å nekte folk å forlate landet. Om man gir dem 28 000 pesos i lommen, er alt greit, men hvem har vel råd til sånt tøys?
Så å reise fra Cebu, der kona kommer fra og har kontakter innenfor politiet, er vesentlig enklere. Cebu Pacific Air har direkte fly til blant annet Hong Kong.
Så da ville selvsagt kona oppfylle sin drøm om å dra til Disneyland i Hong Kong.
Jeg var så dum at jeg søkte etter hoteller i nærheten av Disneyland på booking.com da jeg ikke hadde peiling på geografien i Hong Kong. Vi endte opp i et mareritt med å finne hotellet vårt, som skulle ligge 7 km fra Disneyland.
Så vårt valg, pga lav pris, var et sted kalt Mui Wo, og "hotellet" heter Silverview Resort. Navnet burde vært endret til Rusty Last Resort eller noe slikt.

Ut fra bildene på nettet så stusset jeg selvsagt over at det så landlig ut der hotellet lå. Man forventer jo at Hong Kong er overbefolket og kun består av skyskrapere etc.
Vel, da vi ankom flyplassen, som inntil nå har vært min eneste tidligere kontakt med Hong Kong, spurte jeg damen i info-skranken hvordan vi skulle ta oss til vårt hotell. Hun anbefalte å ta en buss først til en stasjon, og så en annen buss eller taxi.
Vi slepte med oss vår tunge bagasje, entret bussen, og sjåføren forlangte 7 hong kong dollar per person. Men: ikke noen veksling der i gården. Vi måtte betale nøyaktig 7 dollar, men jeg hadde kun store sedler. Etter noe om og men fikk vi reise gratis.
Da vi ankom sentral-stasjonen Tung Chung, var vi rimelig trøtte og svette, selv om det var en kort tur fra flyplassen. Så vi fikk øye på en drosje - en rød drosje. Dette var vår store tabbe, å sette oss inn i den drosjen. Sjåføren var en eldre herremann med noen tendenser til Parkinsons, og bilen var heller ikke av nyere dato - en gammel Toyota Crown med digert bagasjerom og 6 seter.
Vel inne i taxien skulle vi forklare vår destinasjon. Sjåføren kunne knapt et ord engelsk, men sa at han ikke kunne kjøre oss dit. Men så ringte han opp til sentralen, og jeg fikk stavet vår destinasjon til damen i telefonen, og så kjørte vi avgårde. Over flotte bruer, og inn i storbyen. Etter en lang tur stoppet sjåføren og sa at her er deres hotell. Jeg nektet og forsøkte å fortelle han at mitt hotell lå i landlige omgivelser, men han insisterte på at SIVA var vårt hotell. Staben kom til for å bære vår bagasje, men jeg sa til dem at dette ikke er mitt hotell. Den kjekke hotell-ansatte fikk se min reservasjon, og sa at vi var på helt feil plass, ja på feil ØY.
Sjåføren visste selvsagt alt dette, men lot som om han ikke skjønte noen ting. Vi fikk beskjed om å komme oss ned til Hong Kong central, og ta en båt fra pir 6. Sjåføren lot taksameteret rulle og gå, og kjørte oss til kaien. Prisen var kommet opp i ca 500 norske kroner.
Vi kom oss til Mui Wo etter en drøy halvtimes båttur.

Mui Wo ferjekai

Vel ankommet Mui Wo fergekai, fant vi ingen drosjer. Det var knapt en bil å se, men ifølge beskrivelsen på nettet, skulle "hotellet" vårt ligge kun 5 minutters gange fra kaien. Vi spurte oss fram, og slepte tunge kofferter rundt i en evighet. Så traff vi en snill thailandsk dame som ville geleide oss til stedet. Hun tok oss med til Silver Mine Beach Hotel, men det var selvsagt ikke vårt sted. Så insisterte hun på at vi skulle gå ennå lenger innover langs stranden, men etter noen hundre meter sa jeg "Stopp! Vårt hotell ligger langs en kanal, ikke ved stranden". Dette hadde jeg forsøkt å fortelle henne, fånyttes.                                                                                                                        

Kanal møter havet i Miu Wo, Lantau Island, Hong Kong

Dette var dessverre ikke vårt hotell...

Strandhogg i Hong Kong, Lantau Island

Til slutt fant vi overnattings-stedet vårt, langs kanalen. 

Dette var vårt kryp-inn: Silverview resort.

Ja, det var stygt, nedslitt og skittent, men helt utslitte måtte vi bare være glade for å endelig kunne sjekke inn og sove. Så ble det strandtur i Hong Kong!

Det viser seg at Mui Wo har en veiforbindelse, men den er privat, og ikke åpen for alminnelig ferdsel. Det går busser, og drosjene som får kjøre dit er BLÅ! De har egen oppstillingsplass på buss-stasjonen og ved Disneyland, og heter Lantau taxi.

Jeg må innrømme at jeg ikke hadde gjort en god nok jobb på forhånd, og stolte på nettets fortreffelighet til å finne hotell for meg. Men å komme til Mui Wo var en fantastisk opplevelse! Et nydelig sted, rent og pent, flotte promenader, fantastisk natur med høye fjell og strand. Nesten ikke et kjøretøy. Vi så ikke en eneste motorsykkel i selve byen. Folk sykler og spaserer. Det var mange utlendinger der, både engelskmenn, amerikanere og ikke minst en haug med filippinere (som jobbet der med ulike ting).
Dersom prisnivået hadde vært vesentlig lavere, kunne jeg godt ha bodd der fast.

Prisnivået for mat på restaurant var skremmende høyt. For en middag for to med forret og et par pils, betalte jeg 400,- kroner! Det koster å være på topp, og ikke minst i Hong Kong.

Klimaet var fantastisk, det var meget behagelig, ja nesten for kaldt til å gå rundt i bare T-skjorte. Jeg måtte iføre meg min biker-skinnvest for å unngå å bli forkjølet.

Jeg hadde en tur på stranden første dagen, og badet litt før det ble for kaldt. Først senere fant jeg ut at jeg nok hadde vært litt vel frimodig ved å bade der jeg var - haifaren er visst stor. Derfor er det laget til et eget stort nett der folk kan bade trygt innenfor, og haien holder seg utenfor.

Disneyland i Hong Kong

Som nevnt innledningsvis så var hovedformålet med vår lille ferie i Hong Kong å besøke Disneyland, hvilket vi da også gjorde dag 3. Drosjen fra Mui Wo tok oss over fjellet og til Disneyland for ca 240,-kr. Å ankomme Disneyland var en opplevelse som selv en 48-årig mann som meg selv satte pris på. Og inngangsbilletten hadde også sin pris: 500 hong kong dollar per person. Vi tok toget rundt området først.
Det er imponerende å besøke et slikt sted, ikke bare for barn. Faktisk vil jeg si det var langt flere voksne og eldre mennesker der enn barn, men det er kanskje fordi vi var der en mandag.

Tenk at jeg endelig skulle få et personlig møte med Mikke Mus!

Men både jeg og kona ble akutt syke etter å ha inntatt et måltid i Disneyland. Vi fikk høy feber og akutt diare. Dårlige greier! Vi måtte komme oss hjem lenge før planlagt, og gikk glipp av mye.

FLYKLUSS

Jeg hadde bestilt og betalt for 2 billetter fra Hong Kong til Bangkok dagen før vi forlot Filippinene. Jeg benyttet et online reisebyrå som er basert i Hong Kong. Alt ble korrekt utfylt, men jeg fikk aldri noen epost fra dem. Heldigvis hadde jeg fotografert skjermen på nettbrettet mitt, slik at jeg hadde et telefonnummer og et firma-navn å forholde meg til.

Etter et par dagers detektiv-arbeide, inkludert et par telefoner til firmaets indiske representant, viste det seg å være en feil i systemet deres. slik at bekreftelsen aldri ble sendt til meg. Jeg lurte først på om jeg var blitt svindlet. men nei, jeg hadde fått 2 billetter, selv om flight'en de hadde oppgitt ikke eksisterer!
Så vi ankom flyplassen i Hong Kong flere timer før avgang, og ble møtt av denne meldingen på monitorene: Flighten fra Hong Kong kl. 20:15 til Bangkok er KANSELLERT!

Fra kontor til kontor, fra skranke til skranke, fra terminal til terminal: Til slutt fant vi folk som kunne fortelle oss at flyvningen var kansellert, men at vi ville få hotell-overnatting og et nytt fly neste morgen. Så fikk vi 2 matkuponger, og beskjed om å vente. Vi ventet i timevis, og all info var på kinesisk. Men vi klarte nå å komme oss med på en buss, og inn til Hong Kong sentrum, i et gedigent hotell-kompleks med diverse andre passasjerer som også hadde mistet sine flyvninger. 

Hundrevis av flypassasjerer som innlosjeres i et digert hotell i Hong Kong pga kansellerte fly.

Et sant virvar, en haug med mennesker og busser, men til slutt fikk vi et nøkkel-kort og kom oss opp i 29. etasje. Wow! Fantastisk utsikt over Hong Kong og havnen. Hotellet som er en skyskraper med 32 etasjer ligger rett ved havnen, og rommet var meget bra! Endelig en god opplevelse av Hong Kong overnatting, betalt av Orient Thai Airways eller hva det nå heter. Kl. 05.30 var det vekking, og så ned til bussen og komme oss til flyplassen. Gruppen var ledet av en dame som bar et flagg med flyselskapets logo, så det var bare å følge med. Heldigvis hadde jeg sendt våre 2 store kofferter til Norge fra postkontoret i Mui Wo, slik at vi slapp å drasse på disse. 

Nå er vi på plass i min bolig i Pattaya. og jeg må ærlig talt si at hjemme er bra. Hong Kong er ok,  Pattaya er best.

Posted 6th November 2015